Frans av Assisi – 1182 – 1226
Den Hellige Frans av Assisi ble født i 1182 i Assisi i Umbria, Italia. Hans døpenavn skal være Giovanni, og hans dåp fant sted i katedralen i San Rufino. Det kommer også frem av historien en uenighet om hans egentlige fødested og flere alternativer er påstått, men alle befinner seg i samme området.
Hans far var i Frankrike da sønnen ble født, og hans døpenavn Giovanni ønsket hans far å forandre. Ønsket navn ble Francesco, og grunnen for dette var at Francesco sin mor kom fra Provence og fordi hans far var i Frankrike da han ble født. Så slik ble navnet til. Francesco var et øyeblikkets barn, og hadde som mål å å få en karriere som ridder og trubadur.
1182 – 1226
Som tyveåring ble han sendt ut i krig, hvor han ble tatt til fange og utviklet en langvarig sykdom. Da han frisknet til etter et år i sengen, la han på nytt ut i krig. Historien forteller at Frans på veien møtte en fattig mann som han følte stor medlidenhet for, og byttet sine vakre klær med mannen. Da han kom fram til første overnattingssted, ble han svært syk og fikk et kall om å reise tilbake til sin hjemby Assisi, der han skulle få nærmere instrukser om hva han skulle bruke livet sitt på. Det kom faren for øret at sønnen hans pleiet spedalske og andre syke, og han stilte krav til at han skulle komme hjem, ellers ville han gjøre ham arveløs. Frans sa fra seg arven sin og viet resten av livet sitt til de fattige.
I 1228, to år etter hans død ble han hedret som en helgen. En helgen er i kristen tradisjon (untatt de reformerte kirker) en person som har viet og levd et så vellykket liv i Kristis etterfølgelse, at kirken offisielt kan slå fast at det ikke lenger er han eller henne som har levd, men Kristus som levde i han eller henne. Kort fortalt betyr det at det er Kristus man ærer i helgener. Frans av Assisi forkynte for folket om Jesu liv og budskap, og han ofret seg for fattige og syke. Frans’ minnedag er 4. oktober, og den er også avmerket på den norske primstaven.
Utdrag av Frans sine ord:
Frans av Assisi, -Formaningen nr 27-
Hvor der er kjærlighet og visdom,
der er ingen frykt og uvitenhet.
Hvor der er tålmodighet og ydmykhet,
der er ingen vrede og ingen opprørthet.
Hvor der er fattigdom med glede,
der er intet begjær og ingen ustadighet.
Hvor der er ro og besinnelse,
der er ingen bekymring.
Hvor der er frykt for Herren,
for å vokte hans hus,
der kan fienden ikke finne noe sted å trenge seg inn.
Hvor der er barmhjertighet og varsomhet,
der er ingen kravstorhet og ingen forherdelse.
_____
FREDSBØNNEN
Herre, gjør meg til et redskap for din fred.
Hjelp meg å spre kjærlighet der hatet hersker,
tro der tvilen råder, håp hvor der er angst og nød.
Hjelp meg å bringe forlatelse der urett er begått,
å skape enighet der det er strid, å spre lys hvor der er mørke,
å bringe glede der sorgen tynger.
Mester, hjelp meg å søke,
ikke så meget å bli trøstet som å trøste,
ikke så meget å bli forstått som å forstå,
ikke så meget å bli elsket som å elske.
For det er ved å gi at vi får, ved å tilgi at vi selv blir tilgitt,
ved å miste vårt liv at vi vinner det.
Og det er ved å dø at vi oppstår til evig liv.
_____
Gjør oss verdige, Herre,
til å tjene våre medmennesker,
som over hele jorden lever og dør i fattigdom.
Gi dem, gjennom våre hender,
i dag deres daglige brød,
og gjennom vår forståelse,
kjærlighet, glede og fred.
____
Ydmykhet fremmer enhet,
enhet fremmer fred.