Drømmefangeren tiltrekker seg drømmer, og har den egenskapen at den kan skille mellom de gode og de vonde drømmene. En drømmefanger er vanligvis plassert slik at morgenlyset når den. Den slipper de gode drømmene ut, slik at de kan finne deg og du kan drømme dem. De vonde drømmene holdes fast hele natten, og når de første solstrålene våkner, forsvinner de som dugg for solen.
Drømmefangerens historie ble nærmest borte i uroen av kulturblandingen- og ødeleggingen som kom i kjølvannet av den europeiske invasjonen. I begynnelsen av forrige århundre drev Frances Densmore utstrakt feltarbeid på dette området, og derfor kjenner vi i dag drømmefangerens historie. Hun ledet en utstrakt studie av mange indianerkulturer, inkludert Ojibwe (også kjent som Chippewa), som levde blant annet i Nord Dakota, Minnesota, Wisconsin og Michigan. I bøkene hennes beskrev hun ting som lignet edderkoppnett, som vanligvis hang fra toppen av babyvugger. Hun sa at ”de fanger og holder alt ondt, slik som et edderkoppnett fanger og holder alt som kommer i kontakt med det”. Disse drømmefangerne var tre-ringer med en diameter på omtrent 9 centimeter, vevet med et nett av neslestilk-fiber som var farget røde med saften fra roten av Tepperot, eller av den indre barken av Villplommetreet. En faksimile av den tradisjonelle drømmefangeren kan man se på Mille Lacs Indian Museum i Mille Lacs Indianerreservat i Minnesota.
Den vanligste veven i drømmefangere som finnes i dag, er den tradisjonelle veven som ble brukt på andre ting. Mest vanlig er ring- og stavlekene som mange stammer brukte. Ringen var da vevet i ugarvet lær med et hull i midten, og leken gikk ut på at et barn rullet hjulet på bakken og et annet barn forsøkte å kaste et trespyd gjennom midthullet. Historiene om drømmefanger-legenden som beskriver at drømmene går igjennom midthullet, er av nyere opprinnelse. Den originale drømmefangeren hadde et svært lite hull i midten, og legenden forteller at ALLE drømmer ble fanget i veven.
I mange år laget bare Ojibwe-folket drømmefangere, fordi hver stamme bare laget sine egne opprinnelige håndarbeid. I midten av 70-årene ble øreringer av drømmefangere populære, og mange medlemmer av andre stammer begynte å lage drømmefangere. Fordi de ikke visste hvordan de skulle veve edderkoppnettet og ikke ville bruke den nødvendige tiden på det, valgte de midtpunkt-vevestilen i ringen isteden for endepunkt-vevingen som på de gamle edderkoppnettene. Folk som ikke visste betydningen av kvisten – eller som ikke var i stand til å finne den vakre Red Willow (som også brukes som hellig tobakk hos indianerne) som fantes på de nordlige høyslettene – begynte å bruke metallringer trukket med lær eller hyssing. Tradisjonens tråd var forsvunnet. Nå blir tradisjonene gitt tilbake til folket.
Hver stamme og klan har sine egne muntlige tradisjoner og minner. Siden disse minnene har blitt viderefortalt muntlig, har det stadig kommet faktorer i veien for å holde disse like. For eksempel har utfordringen av tradisjonell kultur, misbruk og bortfall av stammespråkene, fattigdom, rusproblemer og motstridende verdier, skapt et miljø av frykt, sinne, fortvilelse og forvirring. Nå er det mange legender om drømmefangeren fra mange forskjellige indianerkulturer. Opprinnelsen er vanskelig, om ikke umulig, på grunn av ekteskap på tvers av stammer og med ikke-indianere, og bortfallet av den historiske kontinuitet som de tradisjonelle eldre sto for.
Legender om drømmefangeren
En av legendene forteller dette om hvordan drømmefangeren oppsto: hentet fra www.redthunder.com
Langt tilbake da jorden ennå var ung, var en gammel spirituell leder fra Lakota på toppen av et høyt fjell, der han fikk en visjon. I denne visjonen, kom Iktomi – læreren av visdom – til syne i form av en edderkopp. Iktomi snakket et hellig språk som bare den spirituelle lederen av Lakota kunne forstå. Mens Iktomi, edderkoppen, snakket, tok han opp den gamle lederens willow hoop, som hadde fjær, hestehår og perler, og begynte å spinne et nett. Han snakket til den gamle om livets sirkel, hvordan vi starter våre liv som nyfødte, gjennom barndommen og frem til det voksne liv. For så som voksne å gå tilbake til barndommen og sirkelen er sluttet. Iktomi fortsatte historien samtidig som han spant videre på nettet. “I hver del av livet er det krefter, noen gode, andre dårlige. Hører du på de gode kreftene, leder de deg i riktig retning. Følger du derimot de dårlige kreftene, vil de kunne skade deg og lede deg i feil retning.” Han fortsatte, «Det er mange krefter og forskjellige retninger som kan hjelpe til eller forstyrre naturens harmoni, også den store spirituelle leder og hans fantastiske lære.» Hele tiden mens edderkoppen snakket, fortsatte han å veve sitt nett, fra utsiden til midten. Da Iktomi var ferdig med å snakke ga han den gamle Lakotaen nettet og sa, «Se, nettet er en perfekt sirkel, men det er ett hull i midten.» Han sa, “Bruk nettet til å hjelpe deg selv og folket ditt til å nå deres mål og benytt deg av ditt folks gode ideer, drømmer og visjoner. Hvis du tror på den store ånden, vil nettet fange de gode ideene og la de dårlige forsvinne gjennom hullet i nettet.”
Den gamle Lakotaen fortalte denne visjonen videre til sitt folk og nå bruker Sioux-indianerne drømmefangeren som et nett gjennom livet. De henger den over sengen eller hjemmene sine slik at de skal fange deres drømmer og visjoner. De gode drømmene blir fanget i livets nett og brakt med dem, mens de onde drømmene faller gjennom hullet i midten og ikke lenger er noen del i deres liv. De tror at drømmefangeren holder deres skjebnes fremtid.
—
En klassisk indianerlegende lyder slik: Gammelmor Spindel, sang en sang som fikk universet til å eksistere. Hun følte sorg over at menneskebarna hadde marerittaktige drømmer. Hun gikk til Piltreet og ba om en av hans vakre grener. Hun gikk så videre til Ørnen og ba om hans kraftfulle fjær. Senere bøyde hun pilen til en sirkel som forbinder all verdens folkeslag. Inni sirkelen spant hun visdommens nett som skulle beskytte mot barnets mareritt. Morgenstrålene fra Gammelfar Solen brente bort alle mareritt fra veven. Alle gjenværende mareritt ble forvandlet til morgendugg. De gode drømmene rant sakte ned langs fjærene og ble gitt til jorden.
____
Humankind has not wowen the web of life. We are but one thread within it. Whatever we do to the web, we do to ourselves. All things are bound together. All things connect.
Høvding Seattle.